Since Terje’s knee has not improved after a day of resting and medication, we’ve had to make the decision to abort the expedition. As of now, Terje is not able to pull a pulk, and it is naturally too much for Christian to pull all four of them. We therefore have to be evacuated by helicopter. Right now the weather is not good enough for that to be possible, so we’re waiting for better conditions.
In the meantime we’re stuck in the tent, having a quite hard time, since we’re both feeling rather bad about not finishing the expedition. We’re corresponding with the authorities on Greenland, and we’ll hopefully be flown out tomorrow, if the weather allows it.
May 12th, 2010
Well done on handling the situation in a well-considered, mature way and keeping everyone informed. I’m impressed.
May 12th, 2010
Kjære dere to!
Viser til mine kommentarer etter dag 6, og kan ikke si hvor lei jeg er meg, både på Terje og Christian sine vegne. Det føles forferdelig vondt å tenke påm hva dere nå gjennomgår, men likevel godt at dere har kommet fram til en avgjørelse. Jeg er kjempe stolt av dere begge. Jeg vet hvilke forberedelser dere har gjort før denne turen, og hva den betyr for dere. Men husk at dette har ikke noe med deres forberedelser, motivasjon eller psykiske styrke å gjøre. Slikt bare skjer, og det er også en styrke å vite når en må si stopp og tenke anderledes, på tross av motsatte følelser og ønskede mål.
Håper dere kommer dere tilbake uten for mye problemer, og dere skal vite at det er mange her som synes dere er enestående og flotte personer/gutter/menn, og ønsker dere alt det beste. Velkommen tilbake begge to, takk for følget og opplevelsene så langt, og lykke til i neste prosjekt. Klem fra Terje sin mamma
May 12th, 2010
Det må ha vært en tøff avgjørelse, men ganske sikkert en riktig en. Et kranglete kne er ikke til å spøke med og det viktigste er uansett at dere kommer hjem igjen med helsa i behold. Dere har uansett fått en opplevelse dere aldri vil glemme. Og en ting er sikkert, det vil alltid bli mulighet for nye opplevelser. God tur hjem.
May 12th, 2010
Så utrolig synd at dere ble nødt til å avbryte. Jeg føler virkelig med dere!
May 13th, 2010
Leste nettopp Hugo Rolf Hansens redegjørelse vedr deres “ekspedisjon”, hvor de tydelig tilkjennegir at selv om målet er å krysse Grønnlandsisen, vil de avbryte tvert, hvis helse eller annet tilsier behov for det. Tenk på dette, gutter!!! Det er nok mange som er/har vært i deres sted, uten å behøve å ha skyldfølelse av den grunn. Dette kan skje alle, t.o.m Lars Monsen. Tror nok at også f.eks han også har forsgåelse for deres situasjon. Klem fra mammaen til Terje (Aiwa hilser og sier hun gjerne vil gå på tur m deg, Terje, når du blir bra i kneet)
May 13th, 2010
Hallo Terje og Christian!
Har fulgt spent med på dere, og har krysset fingre og tær siden nyheten om kneet ditt kom. Hadde virkelig håpet det skulle bli bra igjen, slik at dere kunne fullført.
Vanskelig å sette seg inn i deres situasjon akkurat nå, men den kan være alt annet enn lett. Dere må holde humøret oppe, og fouksere på den bragden dere tross alt har gjennomført, avgjørelser, forberedelser, gjennomføringen så langt og ikke minst den tunge men viktige avgjørelsen om å avbryte. Det er nettopp det som skiller ut den virkelige og sanne ekspedisjonsfarer: Motet, vettet og styrken til å kunne avbryte, og snu i tide! Det må dere tenke på!
Jeg er stort imponert over dere, og ut fra alle kommentarene her. så er jeg ikke alene om det. God tur hjem, og håper virkelig du blir bra igjen i kneet ditt så raskt som mulig.
Vi snakkes Terje!
May 13th, 2010
…damn…this is sad news indeed. Hope you guys suit up for another go at a later stage. Next year perhaps? Just looked up greenlandexpedition2011.com and it’s available.
May 13th, 2010
Pokker, utrolig kjipt. Føler med dere, veit hvor utrolig vanskelig avgjørelse dette må ha vært for dere, selv om dere vet at det er den eneste riktige.
Respect gutta !
-Sverre
May 14th, 2010
Kjære Terje og Christian!
Av og til er den største styrke å vite når man skal gi seg. Føler med dere, og skjønner skuffelsen over å måtte avbryte turen. Men må si som andre her inne også påpeker; Ikke glem alt dere har oppnådd underveis. Ikke minst alle erfaringer og opplevelser. -Og vi vet hvor mye trening, planlegging og hardt arbeid som ligger i bunn. Det har vært utrolig spennende å følge med dere, og vi er fryktelig stolte av dere!! Jentene og jeg gleder oss veldig til dere er vel hjemme slik at vi kan få se bilder og høre om alt. Mia og Ina lurer veldig på om det bodde isbjørner i isfallet, hvordan det ser ut inne i et helikopter og om onkel nå kan slutte å sove i sovepose i snøen under åpen himmel når vi er på besøk hos morfar i Kirkenes og det er fryktelig kaldt ute? De synes de har den tøffeste onkelen ever! God tur hjem barske gutter, og tusen takk for alle opplevelser så langt!
Stor klem til dere begge.
May 14th, 2010
tøff avgjørelse å ta dette. er kjempeimponert av alt dere har gjort i forkant og underveis! kusinehilsen.