In the beginning of the day Terje’s knee felt fine, and we were very optimistic for the first stretch. But after a while it started getting worse, and after the third stretch we had to make a full stop and set up camp, since Terje was no longer able to move with the pulks at all. He then had cinsiderable pain in the knee.
We chose to take a resting day where Terje took Voltaren and rested in the tent. We’ve been in contact with the Danish authorities and informed them of the situation, and we’re keeping contact with them, discussing how to solve this. More information to come.
May 12th, 2010
Really hope your knee improves Terje.
Best wishes from Australia.
May 12th, 2010
Pokker! Terje: remember Ifjordfjellet and you going crazy while listening to “Nothing’s Sweet About Me” by Gabriella Cilmi. I wish your knee pain vanish, and would really love if you could spend 3 weeks on this continent rather than 1. Anyway, I support your mom’s comments from yesterday. Make a decision that you will not regret for the rest of your life. Remember “Fjellvettreglene”. It is never to late to go back! If you have to abort now, there is always another chance (as you proved with Mt. Kilimanjaro).
May 12th, 2010
Huff så trist å se at dere har møtt på skader såp tidlig! Krysser alle fingre og tær for at det skal gå over så fort som mulig så dere IKKE må ty til fjellvettreglene… MEN: For all del, ikke gjør noe dumt heller!
Venter spent på fortsettelsen. Lykke til!
May 12th, 2010
Hello Terje
I wish you all the best. We had a similar situation last year. It’s very hard to make this decision. But you will geht another chance if you realy havve togo back! This are things we can’t influence realy.
Greetings from Switzerland! Sonja
May 12th, 2010
Eg kryssar fingrane for dykk begge!
Håpar ting betrar seg, og at de kjem dykk vidare. Har høyrt at Fernet er god medisin.
Are
May 12th, 2010
…happy thoughts…
…light as a feather…
…I can do this!…
…mind over matter…
… dear God of Voltaren, hear me now! …
All the best guys! I’m ready to dispatch the cosmic bunny!
May 12th, 2010
Kjære Terje og Christian!
Dere er i en forferdelig vanskelig situasjon, men har gjort alt som er mulig mht dette. Jeg er forferdelig lei meg for at det nå ser ut som om målet dere har jobbet så hardt for, blir vanskelig å oppnå. Har selv presset kneet mitt for hardt for flere år siden i “Russlandsmarsjen”, på tross av mye trening. Jeg tvang meg likevel gjennom løypa, med det resultat at jeg skadet begge knærne, og måtte bl.a gå på krykker i 4 mndr. Det unner jeg ikke deg, Terje, selv om prosjektene våre ikke kan sammenliknes mht lengde og utfordringer. De uventede bremassene, og alt det harde kjøret/tunge bæringene har nok skadet/tatt tabben på kneet ditt. Slike forhold er det umulig å trene på!! Samtidig tenker jeg på Christian, som også har en svært vanskelig rolle her, og står i reell fare for å pådra seg store belastningsskader, hvis dere fortsetter med nåværende handicap. Jeg vet at denne turen betyr enormt mye for dere begge, men fysiske skader, har dere ingen påvirkning på eller kontroll over. Det skjer bare plutselig, og er forferdelig, når det skjer. Likevel er det kanskje en viktig erfaring/ opplevelse og bidrag for utfordringene deres videre i livet. Det ligger masse verdifulle utfordringer og anledninger og venter på dere, selv om det er vanskelig å se nå. Jeg har stor tillit til deres dømmekraft, som er i situasjonen, og ønsker dere begge alt det beste. Mange varme tanker til dere fra Terje sin mamma.
P.S. Skulle gjerne kommet ut til dere med en Dajm-kake, men det er vel is nok der dere venter nå. Glad i deg,Terje. Klem
May 13th, 2010
Takk, Petter, for good support for Terje og Christian. Enkelte ganger slår skjebnen en i ansiktet, slik at en føler seg maktesløs, og må ta avgjørelser som gjør skikkelig vondt. Denne gangen er det Terje og Chrisstians tur. Vi får bare regne med og håpe at deres beslutning vil komme ut med gevinst senere, selv om det ikke føles slik nå. Mvh og klem fra Terjes mamma