Today’s first stretch brought us out of the icefall. That’s worth celebrating. The icefall has been a bit harder than we anticipated, and we’re happy that we now have it behind us. After this we moved into an area that is tilted slightly upwards, and has a flatter surface.
We’ve covered 231 altitude meters and eighth lengths today, and we felt this in our legs tonight. During the day we passed crevasses big enough to swallow a bus, but the snow bridges are thick, and we feel quite safe. We steered towards DYE II today, and broke off 10 km before Dog Camp, a known point on our route. We’re now about 150 km from the abandoned radar station.
Finally we want to say thank you to Clara for the great cake, it really saved us today when we were about to set up camp and felt completely worn out.
May 10th, 2010
Hei barske kara! Godt å høyra at de er komt forbi det tyngste og at det no flatar ut. Håpar alt fungerer som det skal og at de har det bra. Bodil og Sigbjørn
May 11th, 2010
Kjære dere to tøffinger!
Så godt at dere endelig er gjennom den værste delen! Dere har sannelig fått prøvd dere under harde/ekstreme forhold, og jeg er lettet over at det, tross alt, gikk så bra. Er imponert over den flotte spiriten dere har beholdt. Den vitner om stor styrke, noe dere fremdeles trenger for å fullføre. Følger med dere hele tiden, og håper dere ikke får for mange slitsomme utfordringer heretter,selvom jeg vet dere nok vil takle også slike eventaliteter på en god måte.
Er imponert over Clara sine leveringer/videreformidlinger på bloggen deres. Hun er kjempeflink!!!
Artig med kaka, og vel fortjent feiring etter “Out of the icefall”.
God tur videre begge to, og klem til deg, Terje, fra mamma.